Verktøy – Ta vare på deg selv som hjelper 

Formål: Å være klar over sekundær traumatisering og hvorfor/hvordan ta vare på deg selv 

Ta vare på deg selv som hjelper 

Det å snakke med overlevende etter traume påvirker også hjelperen. For alle hjelpere er empati en viktig del av det å gi god hjelp. Empati er også en kilde til omsorgstretthet, stedfortredende traumatisering eller sekundært traumatisk stress (STS). Hvordan kan hjelperen håndtere egne reaksjoner og eget stressnivå? Tidlig erkjennelse og å være bevisst potensielle symptomer på høyt stressnivå er viktig for å avverge eventuell omsorgstretthet, stedfortredende eller sekundær traumatisering. Bevissthet om dette er viktig for hjelpere som arbeider i konflikt- og katastrofeområder. 

I slike ekstreme miljøer kan hjelpere være mer utsatt for sekundær traumatisering. Vi vet at helsepersonell og andre hjelpere under denne typen stress kan være i fare for å prestere mindre effektivt og ikke slik de normalt ville fungere. Til og med store organisasjoner som har de nødvendige ressursene og kunnskap om denne spesielle typen stress kan ha redusert kapasitet til å håndtere eller ta vare på berørt personale. For lokale hjelpere kan det ofte være total mangel på slik støtte og ressurser. På MHHRI sin temaside om «hvordan hjelpe hjelperen» har vi samlet linker om dette temaet. 

Varselsignaler som kan oppstå etter en lengre periode som hjelper 

  • Tap av idealer og kynisme
  • Følelse av å ikke være verdsatt eller forrådt av egen organisasjon 
  • Manglende energi
  • Overdreven tro på egen betydning  
  • Heroisk, men hensynsløs oppførsel 
  • Forsømmelse av ens egen sikkerhet og fysiske behov (ikke behov for pauser, søvn osv. 
  • Mistenksomhet overfor kolleger og ledere 
  • Antisosial oppførsel 
  • Overdreven tretthet 
  • Manglende konsentrasjonsevne og ineffektivitet 
  • Søvnproblemer 
  • Overdreven bruk av alkohol, tobakk eller narkotika. 

Det er viktig å utvikle strategier for å takle situasjoner som kan forårsake sekundære traumereaksjoner. Hva kan hjelpe deg til å legge vekk jobbtankene? Hvordan kan du hvile kroppen og hodet ditt? Har du aktiviteter som inspirere deg og som gir deg godt humør? Hvis du synes det er nyttig, kan du også bruke de samme grunningsteknikkene som du lærer den overlevende. Hjelpere som selv har blitt utsatt for KBV er utsatt for stress på flere måter. Samtidig kan deres erfaring gi dem en spesiell forståelse av den overlevedes vanskeligheter og sårbarhet, og som bør anerkjennes og verdsettes. 

På samme måte som overlevende, trenger hjelpere støttegrupper. Dersom mulig, bør de regelmessig møte andre hjelpere for å diskutere erfaringer og følelser, eller bare gjøre noe hyggelig sammen. Hvis det er for få hjelpere i ditt område til å opprette en støttegruppe, ta kontakt med venner og andre mennesker du stoler på, som du kan dele følelsene dine med uten å bryte konfidensialitet til de utsatte du hjelper.