Forekomsten av seksuell vold mot gutter og menn i forbindelse med krig og flukt er urovekkende høy. En rapport fra FN anslår at mellom 30 og 40 prosent av alle voksne menn som satt fengslet i Syria hadde vært utsatt for ulike former for seksuell vold. I samme rapport kan vi lese at gutter helt ned i 10-års alderen og menn helt opp i 80-års alderen ble rammet av seksuelle overgrep. Vi ser at dette også skjer i andre steder i verden der gutter og menn arresteres eller holdes i varetekt i krig og konflikt lignende situasjoner.
Mennesker på flukt blir også ofte utsatt for seksuell vold på grenseovergangen og etter ankomst i mottagerlandet. En stor andel gutter og menn som krysser Middelhavet som del av fluktruten har blitt utsatt for grove seksuelle overgrep.
Vi kan anta at en del gutter og menn som oppholder seg i Norge som asylsøkere og flyktninger har altså vært utsatt for seksuelle overgrep før eller under flukten. Barn som bor på eller i tilknytning til asylmottak er spesielt sårbare for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Seksuell vold mot menn og gutter i konflikt og andre ustabile situasjoner kan innebære mange forskjellige ting. Noen har opplevd å bli utsatt for seksuelle overgrep av andre menn, eldre gutter eller kvinner i situasjoner der de var alene eller uten mulighet til å beskytte seg, slik som på flukt, i fengsel eller på asylmottak. Noen har blitt tvunget til å utføre seksuelle handlinger mot sin vilje på grunn av makt-ubalanse, trusler om vold, eller i bytte mot penger, mat, trygghet, beskyttelse, eller hjelp til flukt og asyl. Andre kan ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som en del av tortur, straff og fornedring.
I noen land risikerer LGBTQ-personer å bli dømt for sin seksuelle legning. Noen må til og med flykte fra landet sitt for å søke sikkerhet. Misbruk og vold fra sikkerhetsagenter, lokalsamfunnets medlemmer og andre flyktninger er vanlig. For å beskytte seg selv skjuler LGBTQ-personer gjerne sin seksuelle legning.
For personer med ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter er det vanskelig å få støttende og trygge hjelpetjenester. LGBTQ-overlevere lar ofte være å oppsøke medisinsk eller psykisk hjelp på grunn av frykt, manglende beskyttelse eller oppfatningen om at hjelp ikke er tilgjengelig. I verste fall kan det å søke hjelp føre til skade og ekskludering.
Forskning viser at det blir gjort en innsats for å forbedre helsepersonells kunnskap og holdninger om overlevere. Samfunnssensibilisering, bevissthet og opplæring kan være en strategi for å overvinne stigma og diskriminering. Også menneskerettighetsorganer gjør en betydelig innsats for å styrke beskyttelsen av LGBTQ-personer. Vi må fortsette å belyse utfordringene deres for å skape positive endringer.
Det er et stort behov for et lavterskeltilbud for gutter og menn som har vært utsatt for overgrep. Denne formen for overgrep er forbundet med stor tabu og skam, kanskje i større grad for gutter og menn fordi det forventes at de er sterke nok til å forsvare seg. Gutter og menn som er utsatt for overgrep under migrasjon vet kanskje heller ikke nok om sine rettigheter eller hvor de kan søke hjelp.
Vi har fått midler til å utarbeide en håndboken som skal være et verktøy for hjelpere slik at den psykososiale hjelpen til utsatte gutter og menn blir styrket og at flere i denne svært sårbare gruppen får nødvendig hjelp innenfor eksisterende hjelpetilbud. Målet er at håndboken skal bidra til at personer som møter denne gruppen i jobbsammenheng og/eller som frivillig skal 1) føle seg tryggere i sin rolle, 2) ha kunnskap om hva de selv kan gjøre for å hjelpe og 3) hvordan de kan sørge for at overlevere får videre oppfølging og hjelp i primær- og/eller spesialisthelsetjenesten.
Menneskerettigheter som verktøy. Håndboken er bygget på og inspirert av et menneskerettslig rammeverk. Det betyr at vi i det daglige psykososiale arbeidet og i de tiltakene som vi beskriver og foreslår overfor personer utsatt for seksuelle overgrep, har i tankene at vi skal opptre i trådmed menneskerettighetene. Det vil si respektere den andres verdighet og integritet og forstå handlingene de er utsatt for i lys av menneskerettighetene. Vi kan bidra til at de selv kan se at volden de har vært utsatt for, bryter med internasjonale prinsipper og at det hviler et ansvar hos stater og myndigheter til å bidra med hjelp, behandling og beskyttelse. Vi tenker altså at kunnskap om og forståelse når det gjelder menneskerettigheter og hva disse betyr i praksis, kan bidra til å gi oss inspirasjon og verktøy.
Fysiologisk reagerer mennesker på fare og sjokk på omtrent samme måte overalt, uavhengig av kultur. Noen som nettopp har blitt ranet i Frankrike, fanget i krig i Kongo, eller ødelagt av en tsunami i Thailand, vil vise lignende fysiske reaksjoner, basert på menneskelig fysiologi og reflekser knyttet til det som har skjedd. Under kulturell påvirkning kan imidlertid måten folk uttrykker og tolker sin adferd på, variere betydelig.
Altså kan de kroppslige reaksjonene de viser være felles for de fleste personer utsatt for traumatiserende hendelser. Samtidig kan overlevende forstå og uttrykke disse reaksjonene på mange forskjellige måter i lys av sin kulturelle bakgrunn. Vi som er hjelpere, bør forstå og håndtere disse kulturelle tolkningene – og gjøre det mens vi tar hensyn til vår egen kultur, for selvfølgelig har vi også kulturelle verdier og antakelser.
Etter traumatiserende hendelser, spesielt de som er «man-made»/menneskeskapt, finner vi generelt mange personlighetstrekk som blir synlig hos den overlevende, som omhandler skyld og skam. Man skammer seg for at det har skjedd, og man tror man har «skylden» i det. Man kan føle seg ansvarlig for «å ikke ha gjort noe». Mange tanker vil komme opp: «hvis jeg hadde sagt …», «dersom jeg hadde forsvart meg …», «dersom jeg ikke hadde vært der på dette tidspunktet», «hvorfor stakk jeg ikke av?», etc. Når man blir offer for en voldtekt, blir disse spørsmålene veldig store og tar mye plass. Alt dette representerer et forsøk på å finne en forklaring for det uforklarlige, for det som har skjedd, og prøve seg på et svar. Kunne man ha unngått utfallet?
Som hjelper har vi alle en verktøykasse som vi bruker når vi jobber, som vi har opparbeidet oss gjennom erfaringer og kunnskap fra arbeidet vårt. Det er du som hjelper som er det viktigste redskapet. Gjennom denne håndboken vil vi tilegne oss flere verktøy og ferdigheter, og holde disse ved like, slik at de er tilgjengelige i situasjoner der vi trenger dem. Intensjonen er å utvikle verktøy og tilnærminger som kan stabilisere overlevende etter at de har blitt utsatt for potensielt traumatiske hendelser, hjelpe dem å takle situasjoner som trigger traumatiske minner, og lære dem mulige måter å gjenvinne kontroll i sine liv. Håpet vårt er at hjelperen kan gi den overlevende noen verktøy som kan hjelpe han, i form av øvelser som han kan gjøre for å roe seg ned, selv når han er stresset og opplever flashbacks.
Psykoedukasjon som verktøy referer til prosessen hvor man “lærer” den overlevende om egne/vanlige traumereaksjoner og hvordan de kan påvirke en i hverdagen. Vi tror at det er verdifullt å tilby flere måter å forstå problemene på. Informasjonen som presenteres handler om hva et traume er, hvorfor det oppleves så smertefullt, hva som er typiske og kjente reaksjoner på traumatiske hendelser, både psykisk og fysisk, og hvordan traumatisering ofte utvikler seg.
Denne informasjonen kan bidra til at overlevende får den kunnskapen og de evnene som gjør at han lettere kan håndtere reaksjonene. Kunnskap betyr at den overlevende forstår hva traumatiske hendelser kan gjøre med en person, hva han kan forvente, og være klar over hvilke reaksjoner han kan få. Vi tror at jo mer kunnskap og des større forståelse en person har om egne reaksjoner og hvordan de kan påvirke vedkommendes liv, og livet til andre, jo mer kontroll kan han ha over livet sitt. Des bedre rustet er han for å takle og håndtere ulike utfordringer. Psykoedukasjon styrker den overlevende og de som er nær. Vi vil også se på hvilke verktøy hjelperne føler at de selv innehar, hva de føler at de mangler og hva de vil oppleve som nyttig. Det som læres i denne håndboken kan betraktes som nyttige verktøy i dialog med den overlevende så vel som med samfunnet.
Stabilisering er en tilnærming for å lære den overlevende å håndtere traume-relaterte reaksjoner. Å lære bort hvorfor det er viktig å stabilisere en person som opplever traumepåminnere eller kjenner seg urolig og ikke til stede i «her og nå» kan hjelpe den overlevende å returnere tilbake og være til stede i nået.
Grunning er en stabiliseringsmetode for å håndtere sterke følelser som frykt eller gjenopplevelser (flashbacks), når minner “tar over” og oppleves som om de skjer her og nå. Grunningsøvelser er en viktig terapeutisk fremgangsmåte for å håndtere dissosiasjon og flashbacks, og redusere symptomer på angst og panikk, ved å aktivere sanseopplevelsene. Dette er noe som kontinuerlig trengs å øves på for å automatisere ferdigheten, slik at de kan benyttes av den overlevende selv i stressende situasjoner. Formålet er å hjelpe den overlevende ut av det traumatiske minnet han gjenopplever, og returnere til nået. Ved å bruke øvelsene kan han reorientere bevisstheten sin, og fokusere oppmerksomheten sin på nåtiden, i stedet for på fortiden.
Bruk av metaforer og historier
Terapeutiske metaforer er historier eller bilder som formidler noe som kan forbløffe, inspirere eller åpne opp for nye tanker. Vi bruker historier og metaforer bevisst slik at den overlevende ikke trenger å sette ord på egne opplevelser, men kan bruke historien for å gjenkjenne traume og reaksjoner. Metaforer kan være enkle og effektive verktøy for undervisning og læring. De er mer enn en måte å snakke om en opplevelse på. De kan beskrive opplevelsene våre; og de kan være linser som vi kan forstå verden gjennom og gi den mening. Metaforer og historier kan hjelpe oss å skifte mellom innsikt og erfaring. En metafor har en ladet mening, og kan være et mentalt kart som kan vise oss hvordan ting er, henger sammen eller hvordan ting kan forstås. En metafor kan hjelpe oss å se det vi ennå ikke har sett.
I denne kurshåndboken bruker vi enkle metaforiske fortellinger for å beskrive opplevelsen og konsekvensene av seksuelle overgrep og traumereaksjoner. Vi forklarer retningen traumer tar i generiske vendinger i historiene; det forblir en historie, men samtidig er det klinisk riktig.
Nedenfor finner du organisasjoner hvor du kan få mer informasjon og hjelp:
ADAM Kirkelig ressurssenter for menn utsatt for overgrep
Tlf: 23 22 79 30 / 474 69724
Mannstelefonen, Reform – telefon og chat
Tlf: 22 34 09 50
Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM, Oslo)Tlf: 22 42 42 02
Dinutvei.no
Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, Tif. 800 57 000
Mental Helses Hjelpetelefonen 116 123
Prosjektet ”Menn og gutter utsatt for seksuell vold i krig og konflikt” er utviklet i samarbeid med Rådet for psykisk helse med støtte fra Stiftelsen Dam og Norad. Kontrakten med Norad finner du her.
*
