Menneskerettigheter

Mål: Å styrke kunnskapen om og forståelsen av menneskerettighetsprinsippene, særlig i tilknytning til rettigheter som utsatte etter vold, overgrep og tortur har. Målet er også å tydeliggjøre hvilke konsekvenser det kan ha å bryte disse rettighetene, både for den som er utsatt og for samfunnet som helhet. I denne håndboken vil vi konkret ta utgangspunkt i rettigheter til gutter og menn som er blitt utsatt for grove og krenkende overgrep i forbindelse med krig, konflikt og flukt.  

Det at håndboken har et klart menneskerettighetsfokus kan også være med å styrke kunnskapen om menneskerettigheter og om hvordan dette kan ha betydning i det praktiske arbeidet. Det at personene vi møter selv har vært utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd og kanskje har tanker om hvordan dette bør håndteres, er et godt argument for at vi som hjelpere kan ha nytte av å styrke egen kunnskap om forholdet mellom menneskerettigheter, menneskerettighetsbrudd og det å yte hjelp.

Menneskerettigheter er rettigheter som omfatter alle mennesker – det betyr at rettighetene gjelder for alle. Internasjonale menneskerettighetserklæringer og konvensjoner tydeliggjør den enkeltes rett til å bli behandlet med verdighet og respekt og at alle har rett på å nyte godt av de grunnleggende menneskerettighetene. FNs universelle menneskerettighetserklæring fastslår at disse rettighetene utgjør grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred.   

Menneskerettighetsstandarder referer til de konkrete rettighetene som er definert i internasjonale avtaler som stater inngår. De viser også til de ulike mekanismene eller systemene som er skapt for å påse at stater lever opp til sine menneskerettighetsforpliktelser og i praksis respekter disse. I særdeleshet fastslås forbudet mot tortur og andre grove overgrep.

Trusler mot liv og personlig integritet, slik vi ser det når mennesker utsettes for seksuelle overgrep, kan ha alvorlige følger for den enkelte, og bidrar til å svekke helse og livskvalitet. Stater er også pålagt å følge opp anklager eller informasjon om at grunnleggende rettigheter er brutt, og da særlig retten til ikke å bli torturert eller utsatt for grusom og umenneskelig behandling. Oppfølging kan for eksempel gjøres med undersøkelser og eventuelt beskyttende tiltak.

Menneskerettigheter understreker og løfter frem viktigheten av å respektere den enkeltes verdighet og fysiske og psykiske integritet. Det er derfor vi velger å gjøre menneskerettighets-prinsippene til helt sentrale og retningsgivende ideer i arbeidet med mennesker utsatt for ulike former for vold og krenkelser, og som i representerer alvorlige brudd på disse prinsippene. I praksis betyr det vi i det daglige psykososiale arbeidet og i de tiltakene som vi beskriver og foreslår overfor personer utsatt for seksuelle overgrep, har i tankene at vi skal opptre i tråd med menneske-rettighetene. Det vil si respektere den andres verdighet og integritet og forstå handlingene de er utsatt for i lys av menneskerettighetene. Vi kan bidra til at de selv kan se at volden de har vært utsatt for, bryter med internasjonale prinsipper og at det hviler et ansvar hos stater og myndigheter til å bidra med hjelp, behandling og beskyttelse. Vi tenker altså at kunnskap om og forståelse når det gjelder menneskerettigheter og hva disse betyr i praksis, kan bidra til å gi oss inspirasjon og verktøy. Kanskje opplever vi også at vi utgjør en del av en større gruppe, nasjonalt og internasjonalt, som gjør aktivt helse- og psykososialt arbeid overfor mennesker utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd, til en måte å fremme og beskytte disse prinsippene på.  

LGBTQ-personer i krig og konfliktsituasjoner

I noen land risikerer LGBTQ-personer å bli dømt for sin seksuelle legning. Noen må til og med flykte fra landet sitt for å søke sikkerhet. Misbruk og vold fra sikkerhetsagenter, lokalsamfunnets medlemmer og andre flyktninger er vanlig. For å beskytte seg selv skjuler LGBTQ-personer gjerne sin seksuelle legning.

For personer med ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter er det vanskelig å få støttende og trygge hjelpetjenester. LGBTQ-overlevere lar ofte være å oppsøke medisinsk eller psykisk hjelp på grunn av frykt, manglende beskyttelse eller oppfatningen om at hjelp ikke er tilgjengelig. I verste fall kan det å søke hjelp føre til skade og ekskludering.

Forskning viser at det blir gjort en innsats for å forbedre helsepersonells kunnskap og holdninger om overlevere. Samfunnssensibilisering, bevissthet og opplæring kan være en strategi for å overvinne stigma og diskriminering. Også menneskerettighetsorganer gjør en betydelig innsats for å styrke beskyttelsen av LGBTQ-personer. Vi må fortsette å belyse utfordringene deres for å skape positive endringer.