Toleransevinduet

Toleransevinduet                 

Toleransevinduet er en terapeutisk metafor som vi kan bruke til å forklare traumereaksjoner. Det er basert på ideen om at hver person har et ‘toleransevindu’, et aktiveringsnivå der hun kjenner seg til stede og i stand til å lære nye ferdigheter, men ikke for høy slik at hun blir overveldet (Ogden & Minton, 2000. Håndboken gir informasjon som hjelperen kan bruke for å forklare den overlevende hvordan hun kan forstå og håndtere egne traumereaksjoner og hvordan de påvirker aktiveringen hennes. Håndboken viser til verktøy og grunningsteknikker som kan hjelpe den overlevende å holde seg innenfor toleransevinduet sitt, eller komme tilbake til vinduet sitt når hun mister kontrollen. 

Metaforen er veldig enkel. Området mellom de to linjene viser det optimale aktiveringsnivået. Alle mennesker har et område eller et slags vindu hvor de er i balanse – der personen er i en sinnstilstand der hun er i stand til å være til stede i situasjonen, og er i stand til å konsentrere seg og lære nye ting.  

Hvis du er over toleransevinduet, over den øverste linjen, sier vi at du er overaktivert. Dette betyr at aktiveringen din er for høy. Hvis du er under toleransevinduet ditt, under den nederste linje, sier vi at du er underaktivert. Dette betyr at aktiveringen og energien din er for lav. Traumatiske minner kan utløse en flukt-/kamp-respons. Dette er overaktiverings reaksjoner, hvor aktiveringen er ekstremt høy, og kroppen er klar til å flykte eller kjempe mot truslene. Hvis vi er skremt av noe, reagerer kroppen automatisk ved å slå av visse fysiske og psykiske funksjoner og forsterke andre.  

Vi kan for eksempel merke at hjertet banker hardere og fortere, og at vi puster raskere. Kroppen fører mye blod til hjernen, armer og ben. Muskler forbereder seg på kamp eller flukt. Hjerneaktiviteten skifter fra de delene som gjør at vi kan mestre komplekse problemstillinger, til de delene som responderer på livstruende situasjoner.

Hvis det ikke er mulig å kjempe eller flykte, for eksempel om du er et lite ubeskyttet barn, vil du reagere med den mest grunnleggende overlevelsesstrategien vi har – nemlig det å gå i frys. Dette er samme mekanisme som vi ser hos mange små dyr som blir helt inaktive når de blir angrepet. Dette er en underaktiverings reaksjon der aktiveringen og energien faller til et minimum; du stenger deg selv ned, og blir det vi kaller immobilisert De fleste av oss er tidvis både høyt og lavt i toleransevinduet. Når dette skjer, har vi ofte noen strategier for å regulere oss tilbake til toleransevinduet før ubehag blir for uutholdelig.